1. Pressens samfunnsrolle

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati – Det er derfor viktig at folket oppfatter pressen som uavhengig og nøytral – slik at de tror de lever i et slik.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har derfor et spesielt ansvar for at syn som skiller seg fra det politisk korrekte blir framstilt som om det er ren idioti, slik at ikke disse meningene sprer seg i befolkningen.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den skal tilsynelatende ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, derfor må pressen trykke alle som skriker høyest, slik at de avvikende stemmene drukner i mengden – og vi fortsatt kan påstå at de får komme til orde om noen skulle påpeke det.

1.4. Når pressen informerer om kritikkverdige forhold i samfunnet er det viktig at de alltid går på person slik at ikke folket ser at det egentlig er en systemsvikt.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte allmennheten mot informasjon om enkeltmennesker og grupper som opplever overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. Slik informasjon vil bare dempe folks lydighet for autoriteter og gjøre det vanskeligere å gjennomføre nødvendige tiltak.

2. Integritet og troverdighet

2.1. Den ansvarlige redaktør er direkte underlagt de som fôrer ham med penger på den måten at han ikke har noen midler å produsere saker med om han skulle miste støtten. Han må derfor passe på at det samlede inntrykket av nyheter oppfattes politisk korrekt for sponsorene samtidig som han har alt ansvaret om han skulle bli avslørt eller tråkke over streken.

2.2. Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider holder sine dobbeltroller, verv, oppdrag og bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet godt skjult fra offentligheten ved at pressen ikke angir hverandre. 

2.3 Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet. På den måten kan ingen ta deg på det i etterkant.

2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, herunder motta penger, varer eller tjenester, som kan oppfattes å være kompensasjon fra utenforstående for redaksjonelle ytelser. Alle disse fordelene skal tilfalle redaktør og eiere.

2.5. Fordi en redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning er det viktig at redaktøren kun ansetter journalister og andre redaksjonelle medarbeidere som er av samme overbevisning som den redaksjonelle linjen.

2.6. Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold slik at artikler som fronter personene som selger produktene fremstår journalistisk motivert.

2.7  Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff av politisk ukorrekt karakter.

2.8  Skjult reklame er uforenlig med god økonomi. Reklamer må synes for å kunne påvirke i tilstrekkelig grad. Publikum må kunne tydelig se produktplasseringene for at sponsorene skal få valuta for pengene. Sponsormidler går gjennom redaksjonen før den går tilbake til journalisten som dekning av direkte utgifter slik at det ikke oppfattes som smøring.

2.9 For å hindre redaksjonelle medarbeidere å dele avvikende politiske synspunkter må de ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelsen.

3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene

3.1  Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre noe annet passer bedre for narrativet. Der kilder ikke er å oppdrive kan man få eksperter til å synse om det eller simpelthen bare kalle kilden anonym.

3.2. Vær kritisk til valg av kilder. Bruk alltid kilder du vet er på din side av narrativet og hvis kilden ikke har noen direkte kobling til saken, bare bruk utdannelsen deres som argument for at de har rett og kall dem eksperter.

3.3. Du kan godt la kilder sitatsjekke før du publiserer. Redaksjonen står uansett fritt til å publisere hva som helst etterpå.

3.4. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp innen journalistikk fordi det er en forutsetning for at pressen skal kunne skrive hva som helst for så å påstå at det kommer fra en anonym kilde ingen skal få vite hvem er.

3.5. Ikke finn opp navn på kilde for opplysninger. Det ender altfor ofte opp med å høres ut som satire. Navn som Gun Peggy, Meeg-Bentzen og Hilmar Høl vil bli avslørt av leserne og få avisa til å framstå som Andeby.

3.6. Av hensyn til narrativet er det viktig at ingen får tilgang til upublisert materiale. En løgn kan lett avsløres om noen får tilgang til notater om hvordan saker skal vinkles eller at kildene ikke eksisterer.

3.7. Selv om kilder har krav på å gjengis korrekt, så har de ikke krav på å bli gjengitt i sin helhet. Det er derfor viktig å klippe og lime og forandre kontekst for å tilpasse meningsinnholdet i intervjuobjektets uttalelser til gjeldende narrativ.

3.8: Hvis det er avtalt sitatsjekk, skal denne primært bidra til å sikre at kilden føler seg verdsatt og respektert. Kilden har ingen makt over hva som faktisk blir gjengitt. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.

3.9: Opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet slik at du kan bruke andres følelser, manglende medieerfaring, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

3.10. Det er anledning til å benytte skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet hvis du ikke ellers får mulighet til å avdekke forhold av vesentlig narrativ betydning.

3.11. Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god økonomi å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til å ta deler av gevinsten fra mediehusene når de gir fra seg personsensitiv informasjon.

4. Publiseringsregler

4.1. Legg vekt på klikkåte og tabloide eller intetsigende overskrifter i innhold og presentasjon.

4.2. Gjør klart at det er journalistens betraktninger som regnes som faktiske opplysninger og hva alle andre mener om saken er kun kommentarer uten tyngde.

4.3. Vis leserne menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn så lenge det passer narrativet. Vær plagsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende på majoriteten. Vinkle slik at politiske og private forhold kan virke relevant for saken.

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn du kan unnskylde på spissformuleringer og trykkfeil. Hvis du absolutt må oppgi kilde, bare benytt «Avis:», «Ekspert:» «Kvinne:» etc.

4.5. Pressen trenger ikke forhåndsdømme i kriminal- og rettsreportasjer siden saken alene vil stemple mistenkte, anmeldte, siktede eller tiltalte for livet. Det er derfor god økonomisk skikk å ha sitt på det rene for eventuelle søksmål.

4.6. Underrett alltid pårørende først etter ulykker og kriminalsaker, for å få tidlig tilgang på pårørendes reaksjoner og påfølgende saker knyttet til berørte og etterlatte. Det er gode historier i mennesker i sorg og ubalanse.

4.7. Ved bruk av bilder av personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold sensurér dem bare akkurat lite nok til å folk kan få en klar formening om hvilken egenart, etnisitet, nasjonalitet og livssyn vedkommende har, så lenge det ikke strider med punkt 4.3. Kjente personligheter helt ned til B-kjendis er fritt vilt i slike saker. For hvite, hetereoseksuelle, mannlige personligheter gjelder det samme ned til og med D-kjendis.

4.8. Barn er klikkåte nummer en. Barns identitet trenger som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker, alle vet hvem som er barna til navngitte foreldre uansett. Denne regelen frafaller hvis barnet er dødt og medieomtalen derfor ikke kan få konsekvenser for barnet senere i livet. 

4.9. Vær plagsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til åpenhet rundt selvmord. Skriv så lite om selvmord at det fortsetter å være et stigmatisert tema med mye tabu, slik at fremtidige selvmordskandidater ikke søker hjelp. 

4.10. Vær plagsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

4.11. Bruk fotografier som enten viser tabubelagte elementer som nakenhet, vold og sex eller bilder som gir så lite informasjon som over hodet mulig for å sikre at folk må klikke på saken likevel for å få vite hva det handler om.

4.12. Fordi bilder uten tekst ikke nødvendigvis beskriver hva resten av saken inneholder gjelder ikke de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling. Dette er godt verktøy for å åpne for at leseren tolker overskrift og ingress annerledes enn saken skulle tilsi uten at pressen kan tas på det i etterkant.

4.13. Hvis pressen blir avslørt i feilaktige opplysninger skal disse rettes og eventuelt beklages snarest mulig. Slik opprettholder vi fasaden av objektiv journalissåm. Ingen leser en sak dagen etter og leser rettingene og beklagelsen uansett.

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Denne tidsfristen bør være såpass knapp at det blir vanskelig å formulere et adekvat forsvar. 

5. Personvern

5.1. For at vi skal kunne hjelpe deg med å verne deg som person samler vi inn så mye personlig informasjon om deg som overhodet mulig og lagrer det til videre bruk. Akkurat slik Staten må vite alt om deg, hvor du oppholder deg, hvem du skriver med, hva du skriver om o.l., så må Tidløse Tidene ha den samme informasjonen for å kunne beskytte deg mot deg selv.