(+) Fra jord er du kommet…

…til jord skal du bli: Paul Schøll ble brutalt hakket i småbiter med en jordspade i fjor vinter. Men slett ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. (Foto: Doug Lee)

Best kjent i bygda som Blomster-Paul, var han den alle gikk til om de trengte råd og hjelp om alle sine hagelige sysler.

Etter at Paul Schøll vandret hen til de evige blomsterenger i fjor vinter ble han i sin opphakkede tilstand gravlagt etter anvisninger i sitt testamente – i sin egen hage. Lite var nok Schøll klar over at han en gang skulle bli den beste gjødselen for roser noensinne. For selv om han nok har gitt gjødselråd i 40 år, var han nok ikke klar over at den aller beste gjødselen for roser ikke er hakka møkk, men hakka mann. På stedet der Schøll ble begravet for over et år siden, har det aldri blitt prestert å få roser til å gro, men etter Schøll ble strødd utover jorden der, har det blomstret opp det mektigste rosebedet du kan tenke deg – og det er antakeligvis takket være Schølls opphakkede kjøtt og innvoller etter hendelsen som tok livet av han og hans assistent Nina Eng, som i tillegg til å bli drept også mistet «blomsten» sin til massemorderen som hakket Schøll i biter med en spade.

Mistet både blomsten og livet: Trass sitt etternavn endte Nina Eng aldri opp som blomstergjødsel etter sin død. (Foto: Doug Lee)

Ettertraktet

Bygda Schøll kom fra har alltid vært kjent for sin golde, ufruktbare jord, så når folk i bygda fikk høre ryktet om hva som har skjedd i rosebedet til den avdøde gartneren deres, gikk de mann av huset for å finne ut hva som kunne gjøre deres egen hagejord brukbar igjen. Dette har ført til massiv pågang på gamlehjemmet i bygda hvor folk spør om de kan få likene av beboerne når de dør og bruke dem til gjødsel. Noe bestyreren av Møllkulen Gamlehjem ikke har tatt med godt mot. 

«Det begynte med at slektninger plutselig besøkte sine gamle de ikke hadde besøkt på flere år, og som om det ikke var rart nok, så var det mange som prøvde å lure i de døende kaffegrut og eggeskall, som de innbilte seg skulle gjøre de gamle til enda bedre gjødsel når de først dør…»  forteller Arnt Glem-Stein Brytle til TT… [Les hele reportasjen i Tidløse Tiende!]