Utvider Pride med seks måneder

Godt i glasset: De serverer alt annet enn øl på Les Bien. (Foto: Adobe Firefly)

Vel inne i kjærlighetsmåneden juni tas det nå til orde for å utvide feiringen til å gjelde andre marginaliserte grupper som enda ikke har fått sin måned i glansen.

Vi har fått til et eksklusivt intervju med initiativtaker Pia Lotta Baalstad på Oslos desidert fjongeste utested; Les Bien. Hun er urinleder i Meget Inkontinentes Gruppering og har akkurat kommet hjem fra en norgesturné i regi av grupperingen.

Det våte element

Kan du først fortelle oss litt om reisen du er kommet hjem fra?

– I samarbeid med Kunnskapsdepartementet reiser vi fra barneskole til barneskole og leser eventyr for elevene. Vi har også samtaler om inkontinens og at noen ikke klarer å holde seg like bra som andre. Barn elsker å snakke om tiss og vi forklarer dem at noen liker å tisse på seg, noen liker å tisse på andre, og noen liker å bli tisset på. Og uansett hva du liker, så er det helt naturlig og ingenting å skamme seg over. Vi oppfordrer de som ønsker til å bli med å prøve, men det er viktig at det er lystbetont og det er selvsagt ingen som tvinger deg til å bli med, men de fleste blir jo med – barn synes dette er spennende.

Hva er så den gule tråd mellom dette og den foreslåtte utvidelsen av Pride?

– Pride feires for å normalisere det majoritetsbefolkningen finner usmakelig. Å inkorporere flere fetisjer i denne feiringen er bare en logisk utvikling. 

Viser ikke statistikken at Pride nå fungerer mot sin hensikt fordi folk begynner å bli lei av å få snuta si gnidd i pisset?

– Absolutt ikke! Det er en del av strategien. Det er lenge siden Pride fungerte direkte slik den var tenkt. Det vi gjør nå, er å overstimulere samfunnet med så til de grader overkompensering at folk offentlig viser sin avsky. Da kan vi bruke denne uttrykte misnøyen som påskudd til å måtte utvide og forsterke normaliseringen.

Hva går så denne utvidelsen ut på?

– De voksne motstanderne er allerede en tapt sak, men utvidelsen vil kunne gi oss muligheten til å fortelle barna hva som er normalt og ikke, og det gjelder ikke bare de skeive, men alle de andre viktige menneskene i samfunnet – marginaliserte grupper som enda ikke har fått sin egen måned å feire. Ved å bruke samme metode resten av året, vil alle samfunnets utskudd til slutt bli normaliserte.

Magiske tall: Seks farger feirer den sjette måneden med en sex-festival. (Tegning: MIG)

Pia Lotta har skaffet oss til veie en liste på alle de kommende månedene i den nye kalenderen:

Juli – Latskap

Tradisjonstro sparkes feiringen igang med en måned med Pride. Men straks juli banker på døra, så skal vi slappe av med en hel måned med ren latskap. En utskjelt og mishandlet gruppe i samfunnet er naverne. Uten deres utrettelige innsats for å slippe å gjøre en dags innsats, så kunne ikke vi andre følt oss så ovenpå. På tide at de hedres med sin egen bedriftslogo i sosiale media. Hva er vel vakrere enn å se profilbildene til de store konsernene byttes ut med en rullestol?

August – Misunnelse

En gruppe mennesker som gjør alt i sin makt for å redde planeten får bare edder og galle tilbake fra den klimabenektende majoriteten. Vi snakker om syklister, veganere og naturvernere som alle ofrer et overdådig liv for å sikre at vi andre får en framtid. Misunnelsen står som et grønnøyd monster og ser ned på disse vakre sjelene som bestiller avokado fra den andre siden av kloden, kun for å beskytte sin utakknemlige nabo mot global oppvarming eller sykler til jobben for å holde farten nede på biltrafikken som hoper seg opp bak ham.

September – Fråtseri

Den kanskje mest utsatte gruppen er de overvektige. De er enda mer synlige enn de skeive, og de får stadig høre at de må spise mindre og trene mer. Det er utrolig hva folk tror på, bare de får høre det nok! Dette bare øker utenforskapen og ødelegger selvtilliten deres. En egen måned hvor vi feirer overspising kan rette opp på inntrykket majoriteten har fått av de feite. Vi lærer hverandre at det er like sunt og vakkert med fettoverskudd og vi trekker fram det positive med å gjøre de store matvareprodusentene enda rikere. Mange anser barnefedme som et overgrep, og på lik linje med pride, skal denne festivalen vanne ut oppfattelsen av hva som anses som overgrep, slik at barna slipper å føle seg marginalisert. Så her skal vi ikke spare på overdrivelsene: Fleskemager «in your face». Tar vi hardt nok i, så vil befolkningen som enda ikke hadde noe imot de overvektige begynne å kjenne på hatet, og dette hatet bruker vi videre til å kreve at de gravitasjonsutfordrede får sin rettmessige makt i samfunnet.

Oktober – Vrede

Presset til et liv i utenforskap og sinne er våre innvandrere kanskje de mest rettmessige eierne av sin egen måned, en måte å forankre at deres vrede mot storsamfunnet er berettiget. Vi trenger en måned hvor vi trekker dem fram i lyset og viser alle at de ikke er terrorister, men aktivister; at de ikke er voldtektsmenn, men feilinformerte; ikke gjengmedlemmer, men kulturutøvere. Selv om skeive og innvandrere tidligere har stått i motsetning til hverandre på bakgrunn av livssyn, så håper og tror vi at de som del av denne utvidede feiringen skal finne felles  sympati i groomingen av mindreårige – som fører oss til neste måneds fire ukers lange festival.

November – Utukt

Tidligere har de bare kunnet feire 17. mai med dets utdaterte flagg, men nå skal barna få en hel måned for seg selv. Vi skulle gjerne utvidet Pride-flagget med en ekstra farge for å innlemme barna, men fordi vi ønsker å distansere oss fra det naturlige, er det viktig at flagget ikke har like mange farger som regnbuen i naturen. Barna må tidlig krøkes og lære at vitenskapen ikke kan gi oss alle svarene. Noen svar finner vi bare gjennom samvær. Barna kan bringe med seg sine to fedre, sin ivrige onkel eller lederen sin fra leirskolen og sammen kan de synge «Vi ere en nasjon vi med, vi små analen lange.» Vi ser for oss at alle landets bedrifter skifter ut logoen sin med små tissefanter.

Desember – Grådighet

Hvor lenge er det egentlig meninga at de skal fortsette med denne hedenske tradisjonen uten å spørre minoritetene hva de ønsker? Slik kristendommen korrumperte julen og lagde sin egen med utgangspunkt i den originale, slik vil vi starte en måned hvor vi feirer gleden ved å betale skatter og avgifter. En høytid hvor vi opphøyer byråkratiet og underkaster oss byråkratenes uoppnåelige visdom. Vi skaper oppmerksomhet rundt alle de viktige tingene som skattepengene våre går til, i stedet for å bare bruke dem på oss selv. Slik som penger til pride-arrangementer, kjønnsforskning, fritidsklubber, korpsmusikk, samtidskunst, bistand, korrupsjon, rosa kompetanse, grønnvasking, kvotering, feminisme, fedmeoperasjoner og sosionomutdanning.

– Jo tidligere vi lærer å sette pris på alle disse marginaliserte gruppene, jo dypere vil følelsen sitte. Og når følelsene styrer, så preller motargumentene bare av. Da kan vi si at alle som ikke møter opp og deltar i feiringene er nazister og alle vil støtte opp om prosjektet, slik at de kan være med å forsikre de syke og usikre menneskene som ikke føler seg verdsatt.

Når du legger fram agendaen din slik, så skjønner jo folk hva dere holder på med?

– Hvis de ikke allerede har skjønt tegninga, så skjønner de det aldri. Den lille jenta kan skrike at keiseren løper naken rundt i Pride-toget så høyt hun vil, men det er ingen som våger å være enig med henne. Det lille utkantsfåtallet som sier ifra blir utstøtt og brunbeiset. Jeg er ikke bekymret. Alle politikere og store konsern vil omfavne disse tilleggsmånedene med hud og hår i total ignoranse eller redsel for å bli kansellert.