Alltid smakløse k-Dawg utgir sin nye plate «Bitchkiller» bare to dager etter kvinnedrapene.
At k-Dawg tråkker i salaten er ikke noe nytt, men denne gangen har den hvite negeren gått for langt i sine kontroversielle rappersko. Riktignok ble platen innspilt lenge før drapene fant sted, men et samlet mediekorps er enige om at k-Dawg kunne utsatt denne utgivelsen til ting roet seg ned.
«Dette er å pisse på gravene mens han ler slektningene opp i trynet», sier en forarget mediesjef i TT. «All reklame er god reklame», svarer rapperen selv, «(…) de som ikke vil høre plata kan drite i å kjøpe den», avslutter han.
Det er mange spor på denne LP-en, men de fleste sporene bærer preg av hastverk og er sjelden over 90 sekunder lange. Man trenger ikke være skarpeste knivskuffkirurgen for å skjønne at de har jobbet på spreng for å kunne bruke drapsvoldtektene som gratis reklame.
«Kvinnefiendtlig og kvasiartistisk fra kverulanten k-Dawg.»
Og selv om låtene til kverulanten k-Dawg allerede bærer preg av kvinnefiendlighet i kvasi-artistisk innpakning og dermed kunne passet en hvilket som helst tragisk slik hendelse, så har han også sittet oppe hele natta for å lage blant annet spor uten musikkakkompagnering der han gjør narr av mediesjefen i TT, tittelkuttet «Bitchkiller», samt den veldig direkte referansen «Yes is always excess». Hvor sistnevnte vel egentlig er en eksplisitt ode til den ukjente drapsmannen i denne saken.
k-Dawg vil tjene rått på dette albumet, derom hersker liten tvil; for det er alltid noen som ønsker å såre seg selv med å ta del i ting som de vet kommer til å provosere dem – og spesielt når det er så gravalvorlig som i dette tilfellet. k-Dawg og teamet bak får kanskje terningkast 6 i markedsføring, men markedsføring er ikke musikk.