Haximu Refugadio var først redd for bunadmafiaens hodejegere. Nå heies han fram for nyskapningen han er i spissen for og bruen han bygger mellom kulturer.
Haximu Refugadio var først livredd for reaksjonene og ville heller bruke kun tradisjonell herrebunad og vise at han er takknemlig for sjansen han er gitt av det norske samfunn. Men hos Husfliden møtte han Bodil Jonsson som overtalte ham til å holde på kulturen sin.
– Han sto der så uskyldig og ville kjøpe en herrebunad, men jeg så et potensiale. Jeg overtalte ham til å ikke gi slipp på kulturen sin, men omfavne den. Norsk kultur er fattig og utdatert. Vi trenger nyvinning. Slike som Haximu kan vise oss veien, ivrer Bodil.
– Man skal ikke føle seg tvunget til å legge til side en så viktig del av sin identitet.
Bodil tar oss med på en liten omvisning i butikken. Hun viser oss hvordan de kom fram til bunadsoppdateringen Haximu nå så stolt skal vise fram på Grunnlovsdagen.
– Jeg ønsket først at han skulle feste penis i en tråd rundt livet, slik han er vant til hjemmefra, men vi ble engstelige for hvordan noen småbarnsforeldre kunne feiltolke det, så jeg sydde en penisskjede til ham. Kanskje neste år, når nordmenn er enda litt mer desensitivert for høykultur.
Tre tolker følger Haximu rundt i det daglige. En for å oversette fra yanomamö til portugisisk, en fra portugisisk til engelsk, og til slutt en fra engelsk til norsk. Heldigvis slipper han å betale for dette selv, da ville det blitt vanskelig å kjøpe seg bunad:
– Alt jeg vil, er å passe inn. Bodil forklarte meg at den beste måten å få det til på, er å få andre til å tilpasse seg meg. Jeg var først skeptisk til å bruke min opprinnelige påkledning, både på grunn av kulden og nordmenns syn på naken hud. Men Bodil fortalte meg hvor mye nordmenn kunne lære av å gå med så lite klær som mulig – for det grønne skiftet! Framtiden blir uansett blir mye varmere; både fysisk og psykisk.
Bodil var aldri i tvil. Hun var ikke engang engstelig for nettrollene.
– Så langt har mottakelsen vært utelukkende overveldende positiv. Til og med forbi min egen forventning. Alt fra vanlige støtteerklæringer til de som synes dette er mye finere enn kjedelig, tradisjonstro bunad. Flere og flere innser at Grunnlovsdagen er dagen for å feire globalismen. For å feire at Norge kan ta del i alt det spennende rundt oss og lære av dem. Jeg synes det er forkastelig hvordan den vestlige verden har forsøkt å påvirke andre kulturer til å forandre seg. Kanskje en dag vil alle gå kledd som Haximu på 17. mai, men inntil da, så får vi bygge bruer så godt vi kan.