Tar et oppgjør med trynefaktor­profilering

Det går ikke én eneste dag uten at Arnt-Karsten N. Berg blir stoppet av politiet på gata og spurt hva slags ærend han er ute i. Nå vil Berg skape oppmerksomhet rundt trynefaktorprofileringen av bankranere.

TT møter Berg utenfor Gunerius Shoppingsenter i Oslo. Han er ikledd svart finlandshette, svart vest og en grønn t-skjorte. På vei inn for å finne et sted og sette oss for et intervju forklarer Berg oss, som for øvrig ønsker å bli kalt AK, at han mener det er rasistisk å kalle hodeplagget hans for finlandshette all den tid den er like mye del av den norske kulturen som niqab og turban.

Norgeshette: Arnt-Karsten N. Berg er ikke tilhenger av å kalle hodeplagget sitt for Finlandshette. (Foto: Privat)

Før TT rekker å få opp notatblokka, har «AK» allerede gått rett på sak. Han forklarer oss hvordan politiet gang på gang stopper ham på gata på grunn av hvordan han ser ut. De spør ham hvor han skal, hvor han kom fra, hva han skal med brekkjern og går gjennom alle lommene hans.

– Fargen på lua mi gir ikke politiet noen som helst grunn til å stoppe meg!
Men er ikke finlandshette tross alt forbundet med ran?
– Bare fordi de fleste som ser slik ut begår kriminelle handlinger, betyr ikke at 100 % av oss gjør det. Vi er individer.
Du har sittet inne for bankran to ganger og du går rundt med brekkjern…
– Politiet kan ikke se på meg at jeg har sittet inne, de bare antar det på bakgrunn av hvordan jeg ser ut. Og jeg har lov til å gå med verktøy på meg; noen ganger låser jeg meg ute av leiligheten og må kunne bryte meg inn igjen – noe jeg for øvrig også er blitt feilaktig arrestert for.
Lar ikke politiet deg gå når de finner ut at du ikke er i kriminelt ærend?
– Jo, de gjør det, og det hadde vært helt greit om de også stoppa alle andre tilfeldig forbipasserende. Men jeg blir profilert på ren trynefaktor. De ser en stakkars kar alene borti enden i gata og tenker at han var jaggu svart i huet, han må vi plage litt.
Du kan ikke forvente at politiet har ressurser til å stoppe alle de møter.
– Jeg kan forvente at politiet ikke forskjellsbehandler bankranere, som tross alt er en minoritet i Norge. Vi raner ikke banker hele tida, og de gangene vi gjør det, så ber jo bankene nærmest om å bli ranet.
Vi vil gjerne høre din historie, AK, men bankene ber ikke om å bli ranet.
– Jeg sa «nærmest». Hvis de ikke ønsker å bli rana, hvorfor har de da så mye penger? Og pengene tilhører bare hvite, privilegerte mennesker som har arva formuene sine fra slavearbeid. Jeg er fattig og trenger betalingsmidlene mer.
Du kan jo skaffe deg en jobb og få pengene på den måten?
– Du får ikke jobb som bankraner i Norge. Bedriften tror bare jeg skal stjele fra dem.
Jeg antar du ikke ser hvordan de kan tro noe sånt?
– Jeg skjønner at du er sarkastisk nå og prøver å være moromann for leserne dine, men for meg er dette den harde virkelighet. Og før Norge kommer så langt at de ikke dømmer folk på utseende og oppførsel, så er vi nødt til å fortsette som yrkesforbrytere.