Babord vil utvide abortgrensa

Flerbruksfoster: Det sosialliberale partiet Babord ønsker å gjøre abort til en grønn bransje for framtiden. Foto: Babord

Babords landsmøte har vedtatt at de ønsker å utvide maksgrensa for selvbestemt abort.

Det norske lovverket sier at mor kan bestemme når hun vil drepe barnet sitt fram til 12 uker etter samleie. Etter dette vil Staten vurdere om det er behov for avlivning. I dag er det Staten som tar hånd om likene hvis det er Statens avgjørelse om abort. Landsmøtet vedtok at de vil utvide grensa for å minske presset på statlige massegraver, siden det er mors ansvar å kvitte seg med levningene såfremt det var hennes valg (fram til uke 12), men de har ikke satt et konkret uketall.

I samtråd med voldtekt, hvor man etter samleie kan ombestemme seg om hvorvidt dette var frivillig eller ikke, ønsker Babord at dette også skal gjelde befruktning. Nyvalgt leder i Babord, Guri Malla møter med TT etter at massene fra landsmøtet har spredd seg.

«Stadig flere mødre ombestemmer seg etter sex.»

Guri Malla

Dere ønsker ikke å sette tall, men dere har kanskje en formening om i hvilken livsfase dere ønsker å avslutte barnets tid på jorden?
– Vi jobber selvsagt med flere tall og grunnen til at vi ikke ønsker å si noe konkret er nettopp fordi vi vil være enige innad i partiet før dette offentliggjøres i partiprogrammet. Det landsmøtet nå stemte over er hvorvidt grensa faktisk skal utvides fra dagens 12 uker – og det ble enstemmig.
Uten å ta stilling til tallene i seg selv, kan du si noe om hvilke tall dere jobber utifra eller hvilke som er foreslått eller aktuelle å ta stilling til?
– Det er hovedsaklig tre tall, men det betyr ikke at det nødvendigvis blir ett av de tre. 16, 18 og 25 er de mest aktuelle på nåværende tidspunkt.
Vi vet at utvidelsen av grensa legger til grunn mindre statlig byråkrati og mindre press på offentlige gravlunder og krematorier, men kan du fortelle oss noen av argumentene for de spesifikke tallene?
– Det stemmer at vi ønsker å utvide fra dagens grense, ikke bare på grunn av økende byråkratisk vurdering av stadig flere mødre som ombestemmer seg etter sex, men også for å bidra til et større marked for grønne småbedrifter og gründere som kan benytte likene i alt fra kunst til gjødsel. Men til spørsmålet om tallene: 16 var det første tallet Babord begynte å diskutere og mange holder fortsatt ved dette tallet. Det er fordi 16 år også henger sammen med den seksuelle lavalder og samtidig muligheten for barnet å ha sex selv og produsere avkom. Vi ønsker å gi moren muligheten til å ta abort også før barnet hennes risikerer å komme i samme uheldige situasjon. Samtidig tenker vi at etter fylte 16, så må det være opp til den lovlige sexdeltaker selv å beslutte sine egne aborter videre i livet. Abort er gratis i Norge og det kan være gode penger å tjene på å selget liket til gründere eller medisinsk forskning.
Vi snakker altså ikke om måneder lenger?
– Herregud, nei! Vi er kommet lenger enn det. Det er lov å ombestemme seg og det er moren din som lagde deg, så det er bare naturlig at hun skal bestemme over livet ditt til du kan klare deg på egenhånd. Det er tross alt moren din som betaler for ditt opphold på jorden og fedre vil ikke ha noe med barna sine å gjøre uansett. Det leder oss til det andre tallet; 18. Mange havner her fordi de mener at en mor må kunne få ta abort så lenge barnet ikke er myndig uansett. Det er først når du er myndig at du kan ta egne valg og det er naturlig at foreldrene tar slike livsviktige valg for deg til du fyller 18.
Hvilke argumenter kan det da være for å kunne utvide selvbestemt abort til barnet fyller 25 år?
– I følge nyere hjerneforskning er ikke menneskehjernen fullt utviklet før man er 25 år. Dette betyr at alle valg barnet ditt tar før denne tid ikke kan sies å være fullstendig veloverveide. De kan melde seg inn i feil ungdomspartier, de kan nekte å gå i pride-tog eller de kan være engstelige for innvandring, eller rett og slett skaffe seg fossilbiler. Alt dette kan være gode grunner til å avslutte svangerskapet før det er for sent. Så lenge hjernen ikke er ferdig utviklet er dette uproblematisk fra et etisk ståsted. I Babord anser vi ikke celleklumper som mennesker før de eier egen leilighet på Grünerløkka.